Forsiden Midt-Agder Friluftsråd

Om MAF

Ski

Sykkel

Turområder

Naturskole

Prosjekter

Publikasjoner

Friluftslinker


Søk på våre sider

Vår leverandør av turtøy:


Regionale kart

Føremelding

SandripheiaFritidspark

naturlos

Naturskole MAF leir- og kurshefte 2016

Regional Sykkelrute Jegersberg-Justvik

På Topp 2012-2015

Grønn Løype

Kystled

Barnevandring

Kristiansand kommune
Søgne kommune
Songdalen kommune
Vennesla kommune
Iveland kommune
Evje & Hornnes kommune
Birkenes kommune
Lillesand kommune

Din sti:

Førstereis på Sykkelrute 3

Vi har ingen nasjonale turistveger i Region sør, men til gjengjeld har vi en rekke spennende nasjonale sykkelruter.

Bli med til sykkelrute nr.3 gjennom Setesdal!
Foto: Signe Gunn Myre

Jeg er ingen dreven syklist, og har aldri før gitt meg i kast med lange sykkeletapper. Men, det er noe som kalles samsvar mellom liv og lære. Jeg har fått informasjonsansvar for sykkelsatsingen i Statens vegvesen. Skal jeg informere troverdig om sykling og sykkelruter, må jeg vite hva det dreier seg om.

Så på forsommeren skaffa jeg meg en flunkende ny hybridsykkel, jeg handla sykkelsko, sykkelbukser, sykkelhansker, sykkelvesker, regntøy og vanntette skotrekk. Det skulle i alle fall ikke stå på utstyret. Jeg smilte meg til gode rabatter, ellers hadde nesten halve ferielønna gått med!

Sykkelrute 3 skulle erobres første uka etter ferien. Skal en sykle gjennom Setesdal kan det være smart å starte på toppen, i alle fall for en nybegynner. Da har en 800 høydemeter å gå på. Allerede søndag kveld var jeg installert på Hovdestøylen med sykkelen forsvarlig innelåst i bua og alt utstyret sindig pakket i sykkelveskene.

Jippii eller hjeelp?

Mandag morgen opprant med skiftende skydekke og faktisk gløtt av sol. Jeg spiste en god frokost, smørte ei dugelig niste, og satte av gårde med friskt mot. Følte med litt sånn ”Lars Monsen på ekspedisjon”. Etter omtrent 100 meter var godværet over, himmelen åpnet seg og det høljet ned. Her snakker vi ikke om dråper, men om strie strømmer. Det var bare å finne fram regntøy og skotrekk først som sist. Kjente et streif av usikkerhet da. ”Klarer jeg dette?”

Men, jeg kom meg på sykkelen, beina gikk, og jeg holdt meg god og varm. Nede i sykkelskoene kunne jeg vifte med tærne i deilige tørre, tynne ullsokker. Det fungerte. Kroppen fungerte, sykkelen fungerte, utstyret fungerte, jeg var tørr innerst mens det sildret og rant overalt rundt meg. Aldri visste jeg at det var så deilig å sykle i regnvær.Foto: Signe Gunn Myre

Det var godt å puste. Lufta var så ren, så ren. Småbekkene bruste, elva rant stri, svabergene glinset glatte og våte, gresset var irrgrønt og det fløt vanndråper på absolutt alt. På ospeblader, på geiterams, på furugreiner, på mosen, på veien, i ansiktet mitt. En vanvittig friskhet. Med ett var det så godt å leve. Jeg hørte en fugl som kvitra. Tror den ropte ”Jippii!”, men det kan selvfølgelig også ha vært ”hjeelp!”.

Å synge i dusjen

På Bykle møtte jeg en sykkelkompis som skulle følge meg på resten av turen. Han kom med varm kaffe og nybakte kanelboller. Det var himmel på jord. Beste matpause på år og dag. Men, vi måtte videre i silregnet. Inni meg boblet det: ”Dette får jeg til!” Det var svak nedoverbakke, hjulene gikk av seg selv. Jeg måtte bare synge! Mellom Bjørnarå og Valle sang jeg alle mine bardomssanger av full hals og med hjertens lyst. Vers på vers. Kompisen min hadde aldri før sykla sammen med noen som satt og sang på ”O Store Gud”. Men, er det den sangen som kommer i tankene, så blir det sånn! Og naturen var jo mektig og overveldende.

Vi sykla til Rysstad første dagen. Jeg ble sliten på slutten. Glad og sliten. Det var en sånn god trøtthet en får når en har vært ute og brukt kroppen i flere timer. Det eneste jeg trengte på Sølvgarden motell var å få dekket basisbehovene; en dusj, et solid måltid mat og ei seng. Dessuten passet jeg på å stelle godt med rompa. Sauset inn med babyolje. Det gjør underverker.

Å kjenne at en lever

Dagen etter var jeg stiv og støl, men bare til jeg hadde sykla meg varm. Så gikk alt bra. Det var oppholdsvær og god temperatur. Sykkelruta går stort sett på motsatt side av Otra enn riksvegen. Det var praktfullt å oppleve Reiårsfossen på avstand, se den speile seg elegant i fjorden. Langs vegen vokste det villbringebær. Vi sykla gjennom sjarmerende små Setedalstun med epletrær, fargesprakende blomkarse og lange vedlag. Det luktet så godt og hjemmekoselig av veden!

Men, det var et sjokk å komme inn i en beksvart tunnel ved Åraksbø. Så ikke en meter foran meg. Det var som å være i en mørk sekk. Og her skulle jeg liksom sykle? Nei, det gikk dårlig. Måtte snirkle meg av gårde. Livredd. Det var en befrielse å komme ut.Foto: Signe Gunn Myre

Vi krysset Otra og riksvegen ved Storstraumen og sykla på vestsida av Byglandsfjorden. I starten var det skuffende dårlig utsikt til vannet, men lenger nede kom vi til en vidunderlig perle av en badeplass ved Dal. Det var sandstrand og furulegger, passe varmt vann og ei gresslette til å sove på. Like før jeg sovnet, hørte jeg en lett skjelvelyd i ospa over meg, og det kom det sivende inn en følelse av lykke.

Det er kontrastene som gjør livet verd å leve.

En raus venndøl

Den siste halvtimen øste regnet ned pånytt, vi slurvet med regntøyet og var temmelig våte da vi ankom Byglandsfjord. Heldigvis har venndølen som driver Refnes hotell sans for syklister. Ellers hadde vi knapt fått tak over hodet for her var det kjåka fullt.

- Hå seie dykken, sykle dykken?, ropte Andreas. - Æ dykken frå Vegvesenet? Ja, då må me strekke oss langt.

Dermed fikk han ordnet med klappsenger på hvert vårt grupperom og en gedigen middagsbuffet på kjøpet. Jeg spiste som en ulv og sov som en bjørn. Villmarkens datter som jeg var blitt.

Å ligge på hjul

Nederste etappe av sykkelruta går på traseen til den gamle, nedlagte Setesdalsbanen. Her er mye nostalgi og tydelige spor fra svunnet tid. Det meste er grusveg. Helt ålreit å sykle på. Flere partier er veldig idylliske. Kanskje særlig fra Kilefjorden og ned.

Jeg begynte å kjenne det i både rompe og lår. Litt sånn mørbanka. Mobiltelfonen ringte. Det var en god kollega, hjemmehørende på Ulefoss. Da han hørte hva jeg bedrev, sa han: – Ja, det er vakkert i Setesdalen, Signe Gunn, men nå tenker jeg du har det omtrent som etter en real bryllupsnatt! Det er noen som vet å sette ord på ting!

De siste kilometerne var jeg ordentlig sliten. Da lærte jeg noe veldig smart. Jeg sykla helt inntil kompisen foran, lå kun en meter bak, og hadde ingen motstand. Da fikk jeg lurt inn et hvileskjær innimellom. Er det kanskje det som kalles å ligge på hjul? Det var i alle fall kjærkomment.

Vel hjemme var jeg stolt. Stolt av å ha greid turen selv, stolt av den fascinerende sykkelruta og stolt av å høre til i Region sør der vi faktisk har flere slike ruter å skilte med!
Foto: Signe Gunn Myre

Hav av tid

Hvis jeg kunne bestemme hva som skal forbedres på sykkelruta i Setesdal, ville jeg definitivt valgt dette i prioritert rekkefølge:
  • Lys i Åraksbøtunnelen
  • Ryddet sikt på enkelte partier øverst i Byglandsfjorden
  • Ordnet enda en rasteplass med tak over hodet langs den gamle Setesdalsbanen

Foto: Signe Gunn MyreHvis noen skulle spørre meg hva som var det beste med turen, så ville jeg svare frihetsfølelsen, det å kjenne på at en har et hav av tid, at klokka ikke betyr noe. En spiser når en er sulten, tar pauser når en er sliten, og kommer fram når en kommer fram.

Om du vil prøve deg på en sykkelrute, så kan Setesdalen absolutt anbefales. Her går det mye svakt nedover, og du kommer langt med sykkelbukser og babyolje! Ønsk deg regnvær, så blir alt annet bonus. Har du først syklet en litt lang rute, så får du også lyst til å sykle noen få kilometer til jobb. Sånn er det bare. På korte turer er det helt unødvendig med kostbart utstyr. Det går fint an å trå til jobben i helt vanlige klær. Og den tiden du bruker på sykkelsetet vil du garantert oppleve som god tid.

Tekst og foto: Signe Gunn Myre


Midt-Agder Friluftsråd
post@midt-agderfriluft.no95 85 11 11
Rådhusgata 6man-fre kl.09-15
Postboks 2074662 Kristiansand

Ansvarlig Nettredaktør - Midt-Agder Friluftsråd 2016

Powered by Pixel Websystemer