Forsiden Midt-Agder Friluftsråd

Om MAF

Ski

Sykkel

Turområder

Naturskole

Prosjekter

Publikasjoner

Friluftslinker


Søk på våre sider

Vår leverandør av turtøy:


Regionale kart

Føremelding

SandripheiaFritidspark

naturlos

Naturskole MAF leir- og kurshefte 2016

Regional Sykkelrute Jegersberg-Justvik

På Topp 2012-2015

Grønn Løype

Kystled

Barnevandring

Kristiansand kommune
Søgne kommune
Songdalen kommune
Vennesla kommune
Iveland kommune
Evje & Hornnes kommune
Birkenes kommune
Lillesand kommune

Din sti:

Baneheia

På veg fra Baneheia og ned i Ravnedalen, foto: Anne-Lill Vinvand

Baneheia og besøkende en unik mulighet til å begynne skogsturen der bykjernen slutter. Baneheia går over i Bymarka ved Bånetjønn. Man kan følge gjennom skogen helt til Strai.

Baneheia blei skjenka byens borgere av Christian IV ved byens grunnleggelse i 1641. I dag fremstår dette området på 1083 mål som et av byens fineste friluftsområder. På vestsida av Baneheia ligger Ravnedalen, en vakker park. Baneheia har stor grad av tilrettelegging, også for rullestol og barnevogn. De er gode parkeringsmuligheter i tilknytning til Baneheia.

Adkomst/ tilrettelegging

Det fører mange stier og veger inn til Baneheia.
  • Fra Kvadraturen er det naturlig å gå inn fra øvre delen av Festningsgata.
  • På østsida av området er det parkering ved Svarttjønn og Solberg-kroken på Egs-området og ved Sørlandet sykehus Kristiansand.
  • På vestsida av Baneheia kan du parkere ved Bjerkelunden, på Grimsmyra og ved Ravnedalen.
  • For rullestolbrukere anbefaler vi å parkere ved Svarttjønn.

Kart

Kartet Otra - Baneheia og Bymarka i målestokk 1:10000 får du kjøpt hos Midt-Agder Friluftsråd.

Natur

Flere steder i Baneheia er det spor etter skjerping og mindre gruvevirksomhet. Det løper en sone med marmor gjennom terrenget fra Baneheitunellen over 3. Stampe og videre mot Eg. Denne marmoren blei avsatt som et kalklag på bunnen av havbassenget for cirka 1600 millioner år siden. I forbindelse med en stor fjellkjededannelse cirka 500 millioner år seinere, blei bergartene foldet og omdannet under høy temperatur og stort trykk cirka 20 kilometer nede i dypet. Den opprinnelige kalken blei svært forandra. Blant annet blei kalken omdanna til marmor. Nede i vannkanten i nordenden av 3. Stampe, går det ei trang hule innover i fjellet. Det er den såkalte ”Høilandshåla”. Mang en barnefantasi blei satt i sving når det blei fortalt at ”håla fortsatte bortover mot Eg” og ”her flykta innbruddstyven Ole Høiland fra politiet”. Høilandshåla er nok et gammelt kalk- eller mineralskjerp. Noen påstår at det skal være et oppkomme på bunnen av vannet. Det er fisk i 2. og 3. Stampe. På sørsida av 3. Stampe ligger Kjempesteinen. Den består egentlig av to store flyttblokker som er transportert hit av innlandsisen ei gang under siste istid. Steinene må ha ligget slik i mer enn 12 000 år. To ganger har kjempesteinen blitt utsatt for hærverk. I 1863 blei en del av den øverste steinen sprengt bort. Under andre verdenskrig moret noen tyskere seg med å kaste en håndgranat mot steinen så den øverste delen falt ned. Den blei seinere løfta tilbake på plass.

Lokalhistorie

Baneheia har fått navn etter Reperbanen som lå omtrent der E18 går gjennom byen i dag. På de eldste kartene over byen står det bare avmerka ei lita tjønn oppe i Baneheia. Det rant en bekk fra denne ned i Frobusdalen. Bekken var kjent for sitt gode drikkevann, til glede for lokalbefolkninga og seilskutene på havna. I 1704 blei det gitt tillatelse til å bygge ei ”stampemølle straks ved byen”. Det blei bygd stemmer og vannrenner i Baneheia – navnet ”Stampetjønnene” har her si forklaring. I dag ligger 1., 2. og 3. Stampe og Christianiafjorden som blinkende småvann i vakkert kulturlandskap. I 1843 blei Stampene byens drikkevannskilde, og det lagt ei vannledning av tre ned fra Baneheia til torvet hvor byens første vannpost blei satt opp. Det var general Wergeland som i 1860-åra gjorde et mesterstykke ved å skogkle Baneheia og anlegge trapper og spaserveier. Byens borgere hadde tidligere tatt skogen til ved, og beitende kreaturer hadde snauspist resten av plantedekket. Mye av jorda var spylt bort av regnvannet, slik at fjellet først måtte dekkes med jord som blei båret opp før plantinga kunne finne sted. Allerede første året blei det satt ned 40 000 lauv- og bartrær. Siden er tallet på utplantede trær anslått til cirka 150 000. General Joseph Franz Oscar Wergeland kan med rette kalles byens første ”miljøvernsjef”. Han lot anlegge et 233 favner (cirka 440 meter) langt gjerde av stein og torv fra ”plassen Solberg under Eg til Grimsjordet”. All beiting måtte foregå på nordsida av gjerdet.

Tilbake til turer i Otra Elvepark.


Midt-Agder Friluftsråd
post@midt-agderfriluft.no95 85 11 11
Rådhusgata 6man-fre kl.09-15
Postboks 2074662 Kristiansand

Ansvarlig Nettredaktør - Midt-Agder Friluftsråd 2016

Powered by Pixel Websystemer